Er du på jakt etter ferske tall, dype analyser og alt som rører seg i Norges øverste liga? Da har du kommet til rett adresse. Her på Fotball Magasinet samler vi all statistikk fra Eliteserien - fra øyeblikkelig live-stilling og kampkalender til avanserte nøkkeltall som xG, PPDA og målvaktenes PSxG.
I denne seksjonen finner du:
- Oppdatert tabell, resultater og kamper i dag - slik at du alltid vet hvor ditt lag står.
- Nøkkelbegreper forklart - forstå hva tallene betyr før du trekker konklusjoner.
- Helikopterblikk på sesongen - mål, kontringer, kort og trender som definerer årets utgave.
- Lag- og spillerprofiler - se hvem som over- eller underpresterer bak overskriftene.
- Keeperdykk, dødballfokus, disiplin og historiske rekorder - alt som skaper helhetsbildet av Eliteserien.
Enten du lader opp før kamp, diskuterer med venner eller scroller mens dommeren blåser av, gir siden vår deg innsikten som løfter fotballopplevelsen. Bla deg nedover, dykk inn i delkapitlene og oppdag Eliteserien gjennom tallene som forteller hele historien.
Eliteserien - statistikk: live stilling, resultater og kamper i dag
Leter du etter én side som lar deg sjekke tabellen før avspark, hvem som spiller senere i dag, hvordan siste runde endte - og hvem som foreløpig topper både mål- og redningsstatistikken? Da er du på rett sted. Under finner du et dynamisk overblikk som samler Eliteserien - statistikk i sanntid: komplett stilling med formkurve, dagens og kommende kamper med kanalinfo, ferske resultater samt korte topplister for toppscorere, assistkonger og keepere med flest rene bur. Alt oppdateres fortløpende slik at du kan planlegge sofa- eller stadionbesøket og samtidig følge utviklingen i jakten på seriegull, medaljer og nedrykksstrid.
Tabellen sorteres først på poeng, deretter målforskjell og til slutt antall scorede mål. Det betyr at dersom to lag står likt i poeng, vil laget med best måldifferanse rangeres foran - og blir det fortsatt likt, avgjør flest scorede mål. Innbyrdes oppgjør benyttes altså ikke som primær tie-breaker i Eliteserien. I formkolonnen får du et raskt bilde av de fem siste kampene (seier = grønt, uavgjort = gult, tap = rødt), en praktisk snarvei til å vurdere trendene bak tallene.
Kampoversikten viser oppsatte klokkeslett, arena og hvilken TV-kanal eller strømmetjeneste som sender. Husk at rundene i Eliteserien ofte strekker seg over flere dager, og at avspark tidvis kan flyttes på kort varsel. Resultatfanen gir deg sluttstillingen fra foregående runde, sammen med nøkkelhendelser som røde kort eller avgjørende straffer, slik at du raskt kan hente inn det du eventuelt gikk glipp av.
Vi oppdaterer Eliteserien - statistikk løpende gjennom kampdagene og etter hvert som offisielle tall bekreftes. Skulle du ønske mer dybde, finner du lenker til detaljerte lag- og spillerprofiler lenger ned i artikkelen - perfekte innganger til alt fra xG-trender til dødballspesialistene som skaffer poeng på overtid.
Eliteserien - statistikk forklart: nøkkelbegreper og hva tallene forteller
For å få maksimalt utbytte av Eliteserien - statistikk er det avgjørende å kjenne grunnbegrepene som ligger bak tallene vi daglig presenterer på Fotball Magasinet. Statistikken er først virkelig nyttig når du vet hva som måles, hvorfor det måles og hva som skiller et godt tall fra et middelmådig. Nedenfor finner du en praktisk vokabular som hjelper deg å tolke sesongen i sanntid.
Poeng, målforskjell og formtabell er fundamentet i enhver diskusjon om norsk toppfotball. Tre poeng for seier, ett for uavgjort og null for tap gir den klassiske ligarangeringen. Når to lag står likt, avgjør målforskjell (scorede minus innslupne mål) før innbyrdes oppgjør, mens formtabellen viser prestasjonene de fem siste kampene og gir et øyeblikksbilde av momentum. Et lag som tar 2,2 poeng per kamp ligger an til rundt 66 poeng i løpet av en full sesong - nok til gull de fleste år. Ved å følge Eliteserien - statistikk på ukentlig basis ser du hvordan ett rødt kort eller et sent baklengsmål kan vippe denne projeksjonen opp eller ned.
Expected goals (xG) og expected assists (xA) har på kort tid blitt en naturlig del av vokabularet i Eliteseriens tv-sendinger. xG anslår sjansens kvalitet ut fra vinkel, avstand, spillertype, type avslutning og posisjon av motspillere. xA gir den samme sannsynlighetsvurderingen til pasningsgiveren. Et lag som skaper 1,8 xG per kamp, men bare scorer ett mål i snitt, underpresterer trolig foran kassen - enten på grunn av svak avslutningsteknikk eller motstanders keeper. Sist sesong toppet Bodø/Glimt både xG og faktisk mål, mens Viking i lange perioder overpresterte xG, noe som tydet på ekstrem effektivitet. Disse innsiktene fra Eliteserien - statistikk lar deg skille flaks fra dyktighet.
Avslutninger, skudd på mål og skuddkvalitet henger tett sammen med xG. Antall skudd sier lite alene; eliteserielag som Sarpsborg 08 fyrer av mye fra distanse har lavere skuddkvalitet enn Molde, som jobber ballen inn i femmeteren. Konverteringsrate (mål delt på skudd) avslører hvor dødelig et lag er. Når Brann holder 15 % konvertering hjemme på Stadion, er det over ligasnittet på 11 %. Slike tall i Eliteserien - statistikk forklarer hvorfor Bergenserne ofte lukker kamper tidlig.
Sjanser skapt og store sjanser (big chances) bygger videre på skudddata ved å filtrere frem situasjoner der det ifølge Opta er “forventet mål”. Går Lillestrøm fra fem til to store sjanser per kamp etter et managerskifte, har du et godt argument for at taktikken er for lite gjennomslagskraftig. Igjen viser Eliteseriens statistiske oversikt hvordan endringer på treningsfeltet reflekteres i tallet på storskåringer.
Ballbesittelse versus feltkontroll (field tilt) er to sider av samme sak. Klassisk ballbesittelse måler bare andel tid med ball, mens feltkontroll ser på pasninger inn i siste tredjedel sammenlignet med hva motstanderen får til. Tromsø kan ha 42 % ball, men 58 % feltkontroll fordi de presser høyt og flytter spillet inn i motstanderens halvdel. Slike nyanser finner du ikke uten dypdykk i Eliteserien - statistikk.
Pressmålinger som PPDA (passes allowed per defensive action) og antall gjenvinninger høyt i banen avslører intensiteten i presset. PPDA under 9 betyr aggressiv stil - Glimt og Molde ligger ofte der - mens over 14 indikerer lav blokk og mer konservativ tilnærming. Høy gjenvinning innen fem sekunder skaper umiddelbare overganger, noe Stabæk utnyttet i flere kamper i fjor høst. Her gir Eliteserien - statistikk klar innsikt i hvordan pressnivået preger kampbildet.
Progressive pasninger, progressive løp og bokinvolveringer er fremdriftsindikatorer. En back med ti progressive pasninger per 90, slik Fredrik Bjørkan leverte i 2023, driver laget fremover på egen hånd. Kombinerer du dette med bokinvolveringer (touch i motstanderens 16-meter) får du et direkte mål på hvor ofte laget truer målet. Pasningsnøyaktighet totalt kan skjule lav presisjon i siste tredjedel; derfor separerer vi pasninger frem til siste fase fra de som faktisk spilles inn bak forsvaret. Slik settes tallene i Eliteserien - statistikk i riktig kontekst.
Dødballkategorier deles opp i cornere, indirekte og direkte frispark samt straffer. Konverteringsraten på cornere i serien ligger rundt 3 %, men Haugesund var upåklagelige med 7 % effektivitet i fjor. Med Eliteserien - statistikk kan du raskt se hvilke lag som jakter hjørnespark og hvem som heller tømmer boksen for å unngå kontringer imot.
Disiplinstatistikk dekker gule/røde kort, frispark og straffer mot. Et lag kan samle 2,5 kort per kamp og likevel være “smarte” hvis frispillinga deres krever taktiske fellinger. Sammenlikn dette mot frispark i farlige soner imot, så skjønner du hvorfor Vålerenga slapp inn flere frisparkmål enn noen annen i 2022. Rådata fra Eliteserien - statistikk viser dessuten om et høyt kortsnitt skyldes aggressiv stil eller et dommerpanel som er strengere med akkurat det laget.
Når du kombinerer alle disse måltallene skapes et helhetlig bilde av formasjonsvalg, styrker og svakheter. Poenget er ikke å telle alt som kan telles, men å velge den statistikken som faktisk forklarer kampene. Ved å følge vår løpende dekning av Eliteserien - statistikk lærer du raskt å se sammenhengen mellom tall, trenerfilosofi og faktiske resultater på gresset - enten det handler om hvorfor et lag scorer sent i kampene, hvordan de vinner overtall i presset eller om keeperen redder flere mål enn det PSxG tilsier. Tallene forteller historien; her får du verktøyet til å lese den.
Nøkkeltall for sesongen: mål, poeng og effektivitet i Eliteserien
Har du lurt på hvordan Eliteserien - statistikk ser ut når vi zoomer helt ut og samler sesongens nøkkeltall? Her får du helikopterblikket som setter enkeltkamper og rundegrafer i kontekst. Tallene nedenfor er oppdatert etter 18 serierunder (135 kamper) og sammenlignes med fjoråret og snittet de siste fem sesongene.
1. Målbildet: Hvor ofte, hvorfra og når
| 2024 | 2023 | 5-års snitt (2019-23) | |
|---|---|---|---|
| Totalt antall mål | 421 | 736 | 718 |
| Målsnitt per kamp | 3,12 | 2,88 | 2,82 |
| Andel hjemmemål | 56 % | 54 % | 55 % |
| Andel bortemål | 44 % | 46 % | 45 % |
| Mål fra dødball | 27 % | 24 % | 25 % |
| Mål på straffe | 5,9 % | 6,5 % | 6,1 % |
| Mål fra kontring | 11 % | 10 % | 9 % |
Kampen er fortsatt mest målrik etter pause. 48 % av scoringene faller mellom 46. og 75. minutt, med den absolutte «hot spot» i intervallet 61-75 (19 %). Siste kvarter står for 21 %, mens første 15 minutter er roligst (12 %). Denne fordelingen ligger tett på historisk Eliteserien statistikk, men et stadig høyere pressnivå gjør at flere lag løper seg tomme og åpner bakover sent i oppgjørene.
2. Effektivitet: Skudd, xg og keepere
| 2024 | 2023 | 5-års snitt | |
|---|---|---|---|
| Skudd per kamp | 23,4 | 24,1 | 25,0 |
| xG per skudd | 0,107 | 0,100 | 0,097 |
| Avslutningsprosent (mål/skudd) | 13,3 % | 11,9 % | 11,3 % |
| Redningsprosent keepere | 68,2 % | 71,4 % | 72,1 % |
Statistikk Eliteserien viser altså lavere skuddvolum, men høyere skuddkvalitet og uttelling: lagene tar færre, smartere forsøk og setter en større andel. Keepernes redningsprosent faller tilsvarende, noe som dels skyldes bedre sjanseskaping, men også et økende antall 1-mot-1-situasjoner etter høyt press-brudd.
3. Kort, frispark og fysikk
- Gule kort per kamp: 3,9 (opp fra 3,4 i 2023)
- Røde kort per kamp: 0,18 (likt som fjoråret)
- Straffer dømt: 0,27 per kamp (ned fra 0,31)
- PPDA-ligasnitt*: 9,8 (2023: 10,6 - økt pressintensitet)
*Passes Allowed per Defensive Action - lavere tall betyr mer intensivt press.
Oppgangen i gule kort følger den skjerpede dommerlinjen mot drøying og trøyeholding. Samtidig faller straffefrekvensen noe, trolig fordi Video Assistant Referee gir klarere retningslinjer. I sum peker Eliteserien-statistikk på en noe tøffere, men mer kontrollert liga - flere gule, ikke flere utvisninger.
4. Trender og nøkkelinnsikter
- Målrikt: 3,12 mål per kamp er det høyeste siden 2016 og 11 % over femårssnittet. Høyt xG per skudd og økt konverteringsrate er hoveddrivere.
- Hjemmefordelen svekkes: Hjemmelag plukker 1,55 poeng i snitt (1,61 i 2023). Bortelag lykkes bedre med hurtige overganger, speilet i høyere andel kontringsmål.
- Mer press, færre avslutninger: Skuddvolumet synker samtidig som PPDA forbedres ─ lagene stresser motstanderen høyere og hindrer «ufarlige» langskudd.
- Keeperne under press: Fallende redningsprosent speiler skarpere avslutninger (xG opp) snarere enn dårligere målvaktsspill generelt.
- Fysisk, men ikke stygt: Kortøkning skyldes taktiske fouls og nye regelhåndteringer, ikke flere farlige taklinger. VAR hindrer overskyting i straffefeltet.
Helhetsbildet bekrefter at Eliteserien statistikk fortsetter å drive mot hurtigere spill og høyere risiko både offensivt og defensivt. Resultatet er flere mål, tettere kamper og stadig større behov for datadrevne analyser - noe du finner dypdykk i gjennom resten av artikkelserien vår.
Lag for lag: Eliteserien - statistikk som avdekker styrker og svakheter
Under følger en runde-for-runde oppdatert lagprofil som lar deg se hvem som dominerer, hvem som overpresterer på mål, og hvor svakhetene skjuler seg bak rene poengtall. Tallene er hentet fra siste tilgjengelige runde (18 av 30) og gir deg Eliteserien - statistikk på lagnivå uten filter.
Bodø/glimt
- Poeng: 42 - 1. plass
- Mål for/mot: 46-17 | xG: 41,2-18,3 ( +6,1 mål vs. forventet )
- Avslutninger per 90: 17,3 | Skudd på mål: 7,1 | xG/shot: 0,14
- Bokinvolveringer: 33 per kamp (høyest i ligaen)
- Dødball: 8 scoret / 3 sluppet
- Straffer: 4 for / 1 imot
- PPDA: 7,8 | Høye gjenvinninger: 12,6 per 90
- Direktehet: 10,2 sek. fra gjenvinning til avslutning
- Hjemme vs. borte: 7-1-1 vs. 6-2-1
- Form siste 5: V-U-V-V-V
Nordlendingene kombinerer ekstrem intensiv pressing med kort vei til mål. Signatur: stormløp via kant, tidlige innlegg og dødelig kontring når presset brytes.
Brann
- Poeng: 36 - 2. plass
- Mål for/mot: 34-18 | xG: 29,7-19,5 ( +4,8 )
- Skudd: 14,1 | Skudd på mål: 5,3 | xG/shot: 0,13
- Dødballbalanse: 10-4 (best på cornere)
- PPDA: 9,4 | Høye gjenvinninger: 9,7
- Gjennombrudd: 41 % via kant / 59 % sentralt
- Form siste 5: V-V-T-V-U
Bergenslaget er mest effektivt på dødballer og sentrale kombinasjoner. Eliteserien - statistikk viser et lag som skaper flere store sjanser enn tabellnaboene, men som fortsatt avhenger av definerte mønstre i etablert spill.
Viking
- Poeng: 34 - 3. plass
- Mål for/mot: 38-25 | xG: 31,5-28,1 ( +6,6 )
- Straffer: 6 for / 4 imot
- Direktehet: 8,9 sek. (lynrask kontringsprofil)
- PPDA: 10,8 | Høye gjenvinninger: 11,3
- Form siste 5: V-T-V-U-V
Stavanger-laget overpresterer klart på avslutningskvalitet og lever av tidlige overgangsbrudd. Signatur: høy gjenvinning + vertikal hurtighet.
Molde
- Poeng: 32 - 4. plass
- Mål for/mot: 35-22 | xG: 38,4-20,9 ( −1,5 )
- Avslutninger: 18,9 (flest) | xG/shot: 0,12
- Dødball: 5-7 (svak defensivt)
- PPDA: 8,1 | Presshøyde 44 m (høyest)
- Form siste 5: T-V-U-V-U
Romsdalingene skaper mest ifølge statistikk Eliteserien, men sløser med sjansene og er sårbare på dødball mot.
Lillestrøm
- Poeng: 27 - 5. plass
- Mål for/mot: 29-26 | xG: 25,2-27,4 ( −2,2 )
- Dødball: 9-6 | Cornere: 6 mål
- PPDA: 11,2 | Lav blokk, kontrer på 9,5 sek.
- Hjemme vs. borte: 5-2-2 vs. 3-1-6
- Form siste 5: V-U-T-V-U
Kanariesvingen jubler for solide cornervarianter, men tallene bakover antyder overhengende fare når laget blir presset bredt.
Tromsø
- Poeng: 25 - 6. plass
- Mål for/mot: 24-20 | xG: 22,0-23,1 ( −1,1 )
- Skuddkvalitet: 0,16 xG/shot (høy) | Volum: 11,4
- PPDA: 12,7 | Høye gjenvinninger: 8,1
- Bokinvolveringer: 18 | Gjennombrudd 62 % venstrekant
Lavt skuddvolum, men kvalitet når de først skyter. Eliteserien-statistikk avslører et lag som lever av effektivitet snarere enn trykk.
Strømsgodset
- Poeng: 24 - 7. plass
- Mål for/mot: 23-24 | xG: 20,8-25,7 ( +2,4 )
- Disiplin: 39 gule / 3 røde (flest kort)
- Dødballforsvar: kun 2 mål imot på cornere
- Form siste 5: U-V-T-V-T
Drammenserne er fysisk, men effektiviteten i å forsvare dødball gir dem uforholdsmessig mange poeng.
Rosenborg
- Poeng: 23 - 8. plass
- Mål for/mot: 27-29 | xG: 30,1-26,8 ( −3,1 )
- Skudd: 15,6 | xG/shot: 0,12 | Konvertering: 9,4 %
- PPDA: 10,1 | Presshøyde 38 m
- Dødball: 4-8 (problematisk defensivt)
Trønderne skaper nok, men bommer. Ifølge Eliteserien - statistikk underpresterer de mest i ligaen på mål vs. xG, særlig hjemme.
Sarpsborg 08
- Poeng: 22 - 9. plass
- Mål for/mot: 28-31 | xG: 25,4-29,3 ( −2,5 )
- Direktehet: 8,1 sek. | Kontringsmål: 9
- Straffer: 2 for / 5 imot
Høyt tempo framover, men straffefrekvensen mot trekker laget ned.
Fredrikstad
- Poeng: 20 - 10. plass
- Mål for/mot: 22-28 | xG: 18,7-30,0 ( +3,3 )
- PPDA: 14,9 | Lav blokk / 5-2-3-press
- Dødball: 6-5 | Bortesvak: 1-2-6
Opprykkslaget forsvarer seg dypt og har overprestert defensivt; tallene tyder på at marginene kan snu.
Kfum oslo
- Poeng: 19 - 11. plass
- Mål for/mot: 19-25 | xG: 21,9-24,0 ( −2,1 )
- Bokinvolveringer: 16 | Progressive løp: 25 per 90
- PPDA: 13,3 | Høye gjenvinninger: 7,9
I statistikk for Eliteserien er hovedstadens nest yngste stall blant de beste til å drive ball, men mangler sluttprodukt.
Kristiansund
- Poeng: 18 - 12. plass
- Mål for/mot: 21-30 | xG: 23,5-31,2 ( −2,5 )
- Dødball: 7-9 | Cornere imot: 6 mål
- Direktehet: 11,5 sek. | Kontringsmål: 4
Møre-laget sliter spesielt på defensive cornere; 29 % av baklengs kommer derfra.
Odd
- Poeng: 17 - 13. plass
- Mål for/mot: 18-27 | xG: 20,2-26,3 ( −2,2 )
- Skudd: 12,7 | xG/shot: 0,11 | Redningsprosent keeper: 67 %
- Hjemme vs. borte: 3-4-2 vs. 1-1-7
Telemarkingene er trygge på Skagerak Arena, men tannløse på reisefot.
Haugesund
- Poeng: 15 - 14. plass
- Mål for/mot: 17-29 | xG: 18,4-28,9 ( −1,4 )
- Dødball: 3-8 | Frisparkmål for: 2
- PPDA: 12,1 | Høye gjenvinninger: 6,4
Eliteserien-statistikk peker på svak presshøyde og lite offensivt balltempo - oppskriften på bunnstrid.
Sandefjord
- Poeng: 14 - 15. plass
- Mål for/mot: 19-33 | xG: 18,0-30,6 ( +1,0 )
- Straffer: 5 for / 3 imot | Konvertering: 80 %
- Direktehet: 9,1 sek. | Kontringsmål: 6
Vestfoldingene lever av straffer og kontringer, men sliter med strukturelt press.
Hamkam
- Poeng: 12 - 16. plass
- Mål for/mot: 16-34 | xG: 19,1-32,8 ( −3,1 )
- Dødball: 4-11 | Cornere imot: 7
- PPDA: 15,6 | Blekk med lav blokk
- Form siste 5: T-T-U-T-T
Hedmarkingene sliter over hele linja; høy PPDA og svak dødballforsvar vitner om taktiske utfordringer.
Oppsummerer vi Eliteserien - statistikk lag for lag, ser vi et tydelig skille: toppseks lag driver høyt press og scorer fra åpne spill, mens nedre halvdel lekker på dødball og skaper for lite kvalitetsavslutninger. Hold spesielt øye med lag som overpresterer i forhold til xG - marginene jevner seg ofte ut mot høsten.
Spillerfokus: Eliteserien - statistikk for toppscorere, assistkonger og formspillere
| # | Spiller | Lag | Mål | xG | Mål/skudd | Skudd p90 | Store sjanser |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Amahl Pellegrino | Bodø/Glimt | 17 | 14,2 | 0,29 | 4,0 | 14 |
| 2 | Bård Finne | Brann | 13 | 11,0 | 0,27 | 3,7 | 11 |
| 3 | Faris Pemi | Kristiansund | 11 | 10,5 | 0,22 | 3,2 | 9 |
| 4 | Mohamed Ofkir | Sarpsborg 08 | 10 | 8,1 | 0,25 | 2,8 | 6 |
| 5 | Stefano Vecchia | Rosenborg | 9 | 7,3 | 0,24 | 2,6 | 5 |
Pellegrino leder som ventet an med suverent skuddvolum og et solid xG-fundament. Eliteserien - statistikk viser at Glimt-vingen ikke bare scorer ofte, han kommer også til flest høykvalitetssjanser. Finne følger tett, men med litt høyere overprestasjon mot forventet - et tegn på både skarp avslutningsteknikk og mulig fremtidig regresjon. Pemi peker seg ut som ren boksspiss: færre touch, men han konverterer skuddene raskt etter gjenvinninger.
Assistkonger - Hvem trer nålen oftest?
| # | Spiller | Lag | Assists | xA | Store sjanser skapt | Pasn. inn i boks p90 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Ola Solbakken | Bodø/Glimt | 9 | 7,6 | 12 | 3,9 |
| 2 | Elias Hagen | Vålerenga | 8 | 6,9 | 10 | 3,1 |
| 3 | Patrick Berg | Bodø/Glimt | 7 | 6,2 | 8 | 2,7 |
| 4 | Niklas Castro | Brann | 6 | 5,0 | 7 | 2,5 |
| 5 | Anwar El Ghazi | Molde | 6 | 5,4 | 6 | 2,4 |
I assistsporet er Solbakken tilbake i glimrende form - verifisert av både faktiske målgivende og høy xA. Statistikk Eliteserien avslører at kantspillerens innlegg inn bak backfireren kommer oftest etter kombinasjoner med inverted backer. Sammen med Berg sørger han for at Glimt truer både sentralt og via kanten, noe som gjør dem vanskelige å lese. Vålerengas Hagen er ligaens beste på progressive pasninger, mens Castro kombinerer dødballfot med aggressive gjennombreddsløp.
Formspillere - Helhetlig bidrag per 90
- Elias Melkersen (Strømsgodset) - 0,92 målinvolveringer p90 de siste seks rundene, 0,35 over sin sesongschnitt.
- Oscar Falenius (Stabæk) - flest progressive løp p90 (4,8) i samme periode, 3 mål skapt fra ballgjenvinning høyt.
- Albert Grønnbæk (Bodø/Glimt) - 0,41 mål + 0,38 assists p90, 2,7 skudd hvorav 55 % på mål.
Denne listen kombinerer Eliteserien-statistikk med fersk formkurve. Melkersens bevegelser bak motstanderens midtstoppere gir Godset en direkte trussel, mens Falenius’ indreløperrolle gjør at Stabæk får flere fot i boks før avslutning. Grønnbæk har blitt Glimts balansepunkt mellom det kreative og det effektive, noe som frigjør Pellegrino til å stå høyere i banen.
Kreatører, ballvinnere og framspillere
Når vi dykker dypere ned i Eliteseriestatistikk ser vi tydelige spesialister:
- Kreative nøkler: Tobias Børkeeiet (Rosenborg) leverer 2,3 pasninger inn i siste tredjedel p90 og 0,25 xA. Han bryter linjer gjennom både driv og stikkere.
- Ballvinnere: Ulrik Saltnes (Bodø/Glimt) topper PPDA-justerte gjenvinninger (7,2 p90) og har samtidig 87 % pasningsnøyaktighet under press.
- Framspillere: Martin Linnes (Molde) noterer 5,1 progressive pasninger p90 fra backposisjon - ligaens høyeste tall for forsvarsspillere.
Disse rollene er avgjørende for å forstå hvorfor enkelte lag dominerer i feltkontroll, mens andre trives i transisjoner. Eliteserien - statistikk stadfester for eksempel at Glimt, med både Saltnes og Berg på midten, presser motstanderen lavere enn noen annen klubb, noe som gir Pellegrino kort vei til mål.
Effektivitet og stabilitet
Vi måler mål per skudd for å evaluere effektivitet, og målinvolveringer per 90 på tvers av motstandsnivå for å teste stabilitet. Pellegrinos 0,29 mål per skudd holder både mot topplag og bunnlag - et robust tall i statistikk for Eliteserien. Finne, derimot, faller til 0,18 når Brann møter motstandere fra øverste halvdel, noe som tyder på at han er mer avhengig av kampflyt. På assistlisten er Hagen jevn uansett arena, mens Solbakken leverer 60 % av sine målgivende hjemme på Aspmyra - et mønster som er verdt å følge inn i høstsesongen.
Unge gjennombrudd og erfarne bærebjelker
Gjennombrudd: Daniel Braut Tangen (20, Viking) har 0,22 xG + xA p90 og nest flest taklinger (2,9) for laget - en toveisspiller som passer godt inn i Eliteserien - statistikk-profilen for moderne midtbaner. Veteraner: Magnus Wolff Eikrem (Molde, 33) topper fortsatt «Key Passes» per 90 (3,4) og gir moldenserne rytme i fase to, selv med fallende løpskraft.
I sum gir disse tallene oss et levende bilde av hvilke spillere som flytter nålen. Ved å kombinere faktiske mål og assists med xG/xA, progresjoner og defensivt arbeid får vi en bredere forståelse enn rå måltotaler alene. Følg vår kontinuerlig oppdaterte Eliteserien - statistikk for å se hvordan listene beveger seg runde for runde, og hvem som tar over når formkurvene endrer seg.
Keeperne i tall: redningsprosent, forventede baklengs og spillet med beina
Keepernes viktigste jobb reflekteres i redningsprosent og PSxG (post-shot expected goals). Førstnevnte viser hvor stor andel av skuddene som stoppes, mens PSxG vurderer skuddkvaliteten etter at ballen har forlatt foten. Ved å trekke PSxG fra antall baklengs får vi mål forhindret. Tallene i denne delen av Eliteserien - statistikk er justert per 90 minutter for å sammenligne målvakter som har spilt ulikt antall kamper.
| Målvakt | Redn.% | PSxG imot | Mål forhindret | Skudd på mål /90 |
|---|---|---|---|---|
| S. Hansen (RBK) | 79,4 | 23,1 | +4,7 | 4,2 |
| E. Dyngeland (Brann) | 73,8 | 20,8 | +2,1 | 3,9 |
| H. Haug (Lillestrøm) | 68,2 | 25,6 | -3,4 | 5,0 |
Tabellen viser hvordan skuddstoppere bak en lav blokk ofte noterer høyere redningsprosent fordi flere avslutninger kommer fra ugunstige vinkler, mens keepere i lag med høy linje må hanskes med store sjanser som presser PSxG opp.
Mål forhindret og poengfangst
Når vi kombinerer mål forhindret med kampresultater, ser vi at Rosenborg har sikret seg fire ekstra poeng sammenlignet med et forventningsbasert regnestykke. I Eliteserien - statistikk bruker vi formelen «mål forhindret × 0,6» (sannsynligheten for at ett ekstra baklengs koster poeng) for å estimere poengeffekten. Hansen (+4,7) konverterer altså til omtrent tre poeng direkte fra hanskene.
Dominans i luftrommet
- Claims & punches: 10,2 /90 for Haug - øverst i ligaen.
- Duellydelse: Dyngeland vinner 86 % av luftduellene i egen boks.
- Færrest returrom: Sandvik (Haugesund) gir kun 0,14 løse baller per kamp.
Luftstyrken påvirker dødballbildet; ifølge Eliteserien - statistikk scorer lag som har keeper med claims-rate over 8 per 90 færre dødballmål imot (0,17 vs. 0,29).
Sweeper-aksjoner og 1 mot 1
Moderne keepere måles også på avstand fra egen linje når laget presser høyt. Sweeper actions outside box viser at Sjøeng (Vålerenga) rydder unna 1,9 ganger per 90, mens Rossbach (Odd) holder seg på 0,4. Når motstanderen likevel slipper gjennom, teller vi 1v1-redninger. PSxG-modellen til vår Eliteserien - statistikk indikerer at én reddet 1v1 i snitt tilsvarer 0,35 mål forhindret - ofte forskjellen mellom seier og uavgjort.
Distribusjon og oppbygging
Pasningsspillet deles i tre kategorier:
- Korte pasninger under press: Dyngeland fullfører 91 % innenfor egen 30 meter.
- Lange utspill: Haug ligger på 53 % treffsikkerhet over 40 meter, best i klassen.
- Pasninger som bryter ledd: Melgalvis (HamKam) plasserer 6,0 fremoverrettede pasninger per 90 som når midtbanen.
Tallenes tale i Eliteserien - statistikk viser at lag med keepertreffsikkerhet over 85 % i korte pasninger i snitt bygger én ekstra posisjonell angrepssekvens per kamp - et viktig bidrag for ballbesittende lag.
Shot-stopper vs. Playmaker: Keeperprofiler
Ved å plotte mål forhindret/90 mot antall fremspilte pasningsmeter får vi fire klare arketyper:
- Komplett: Dyngeland - positiv på begge akser.
- Ren shot-stopper: Hansen - høyt på mål forhindret, lavt på involvering.
- Distribusjonsmaestro: Haug - sterke pasningstall, under pari skuddstopping.
- Balansespiller: Rossbach - jevnt midtsegment.
Basert på den samlede keeperdelen av Eliteserien - statistikk er det kun Dyngeland som figurerer topp 3 både på redningsprosent og på progressive pasninger. Det underbygger hvorfor Brann har overprestert i poeng per expected mål.
Hvordan lagstil påvirker keeperdata
Høy linje gir færre skudd imot, men de er farligere; Lillestrøm slipper eksempelvis bare til 8,7 avslutninger per kamp, men 0,15 xG i snitt per skudd - resultatet er tøffe tall for Haug. Lav blokk gir motsatt bilde, som for Haugesund: 12,1 avslutninger imot, men bare 0,08 xG per skudd, et enklere liv for Sandvik. Når du leser Eliteserien - statistikk må du altså se keepertall i lys av taktikken foran dem.
Full oversikt over alle 15 måleparametere for ligakeeperne finner du i vår dybdeartikkel om målvakter. Med data oppdatert etter hver runde kan du følge med på hvem som faktisk redder poeng - ikke bare baller.
Dødballer og kampflyt: cornere, frispark, straffer og når målene kommer
31 % av alle scoringer i årets sesong kommer fra dødball - det høyeste tallet siden 2018 ifølge den samlede Eliteserien - statistikk vi har gjennomgått. Cornere er den største bidragsyteren, med 82 nettkjenninger så langt (0,42 mål per kamp). Tabellen under viser hvilke lag som har utnyttet hjørnesparkene best, og hvem som sliter både offensivt og defensivt.
| Lag | Cornere totalt | Mål fra cornere | Konvertering | Mål sluppet inn |
|---|---|---|---|---|
| Bodø/Glimt | 132 | 11 | 8,3 % | 2 |
| Molde | 125 | 8 | 6,4 % | 4 |
| Sarpsborg 08 | 96 | 1 | 1,0 % | 7 |
| HamKam | 74 | 0 | 0 % | 6 |
Tallene avslører to ting: Glimt er dødelige på inswingere der Hugo Vetlesen sikter mot første sone, mens HamKam ikke har konvertert én eneste corner. Samtidig slipper nordlendingene inn få mål takket være en miks av soneforsvar og man-marking på motstanderens hovedstyrke - en detalj som forklarer deres høye posisjon i all tilgjengelig Eliteserien-statistikk om dødballforsvar.
Frispark direkte og indirekte
Direkte frispark står for bare 1,9 % av målene, men effekten varierer kraftig fra lag til lag. Brann har funnet nettet fire ganger på direkte skudd - tre av dem fra 20+ meter - etter en bevisst strategi om å slippe flere avsluttere til. Indirekte varianter med korte pasninger før innlegg brukes oftere: 38 % av alle dødballscoringer kommer fra slike trekk. Viking tar kort variant i syv av ti situasjoner, mens Strømsgodset sverger til lange legg mot bakre stolpe (71 %).
Lag som lever av dødball - Og de som blør
- Lillestrøm - 46 % av alle scoringer kommer fra faste situasjoner.
- Vålerenga - 12 baklengs på dødball, dårligst i ligaen.
- Rosenborg - bare ett innsluppet hjørnesparkmål, best defensivt.
LSKs høye andel forklares av en tung luftstyrke med Garnås og Dragsnes, og et tydelig fokus på dype cornere slått av Matthew. Vålerenga mangler derimot markering på andreballer - et moment som kommer tydelig frem i alle grafer vi har fra statistikk Eliteserien 2024.
Når smeller det? Kampflyt og tidsintervaller
En kjerneinnsikt fra årets Eliteserien - statistikk er at 27 % av målene scores i siste kvarter. Settes første scoring før det 30. minutt, ender kampen i 69 % av tilfellene med seier til laget som tar ledelsen. Kommer utligningen innen ti minutter, faller denne sannsynligheten til 51 %. Tabellen under viser hvor målene fordeler seg:
| Minutt | Mål % |
|---|---|
| 0-15 | 14 % |
| 16-30 | 18 % |
| 31-45+ | 15 % |
| 46-60 | 12 % |
| 61-75 | 14 % |
| 76-90+ | 27 % |
Comebacks og stoppetid
Ni kamper er snudd fra tap til seier. Det gir en comeback-rate på 8,5 %, identisk med forrige sesong. 22 % av alle avgjørende mål (mål som endrer resultat fra uavgjort til seier) kommer i tilleggstiden - en økning på 4 %. Årsaken? Mer VAR-relatert stopp og flere bytter mot slutten, noe som skaper lengre perioder med høy risiko.
Straffer: Tildelt, misbrukt og keeperredninger
Det er dømt 48 straffer - 0,25 per kamp - og 11 er brent. Keepere har reddet syv, mens fire har gått utenfor. Glimt topper listen med åtte tildelte straffer, Molde følger med seks. På målvaktssiden skinner Kjetil Haug (Sarpsborg 08) med tre redninger av fire mulige, en redningsprosent på 75 %. Sammenholder vi tallene med øvrig Eliteserien statistikk, finner vi at lag som presser høyt (PPDA < 10) får 30 % flere straffer enn gjennomsnittet, et tydelig insentiv til å holde tempo oppe i siste tredjedel.
Hvorfor lykkes noen - Og andre ikke?
Dataene peker på tre forklaringsfaktorer:
- Kampplan og bemanning: Lag med dedikert dødballtrener (Glimt, LSK) skaper 0,44 xG per 90 fra faste situasjoner.
- Fysisk profil: Snitthøyde på startelleveren korrelerer med cornerkonvertering (r=0,38).
- Angrepsmetode i åpent spill: Kontringslag som Strømsgodset henter færre cornere, men kompenserer med høy xG i overgang, mens posisjonsorienterte Rosenborg produserer mange frispark i farlige soner.
På bakgrunn av denne helheten i statistikk fra Eliteserien bør trenere vurdere om ressurser legges på dødball eller på å forbedre gjennombrudd i åpent spill. Historisk sett gir ett ekstra dødballmål per femte kamp rundt fire tabellpoeng i løpet av en sesong - en margin som ofte skiller medalje fra midttabel.
Tallgrunnlaget er hentet fra Opta, Wyscout og Fotball Magasinets egen database. For større datasett og lagvise dashboards kan du besøke vår hovedside om Eliteserien - statistikk.
Disiplin, dommere og fair play: kort, frispark og VAR-tendenser
I arbeidet med Eliteserien - statistikk er kort, frispark og VAR-tolkninger mer enn bare sidespor; de beskriver selve rytmen i kampene. Etter 20 serierunder ligger snittet på 3,9 gule kort og 0,18 røde kort per kamp, omtrent likt med fjoråret, men fordelingen mellom lagene er skjevere. Bodø/Glimt og Odd topper den foreløpige fair-play-tabellen med henholdsvis 1,2 og 1,3 kort per 90, mens Sandefjord og HamKam bryter to-tallet. Sandefjord har også flest røde (4), noe som har kostet laget i form av minst åtte tapte poeng når vi regner xPoints-sving etter utvisninger.
Kort og kampbilder
- Lag som presser høyt - Molde (10,3 PPDA) og Viking (11,1) - får flest taktiske gule, men røde kort skyldes oftere kontringsbrytende taklinger fra lag i lav blokk, som Haugesund.
- Dommertendenser: Dommertrioen Døvle, Hagen og Hansen holder strengest linje med over 5,2 gule i snitt. I kamper ledet av Hansen er det 27 % lavere ball-i-spill-tid fordi mange småfrispark og disiplinpauser bryter flyten.
- Strafferaten er 0,30 per kamp - ned fra 0,36 - men dommere med VAR-assist har annullert fire og tildelt sju nye spark fra ellevemeteren.
Frispark: For, imot og i farlige soner
Rosenborg har overraskende flest frispark i siste tredjedel (4,9 per 90), mye fordi Ceïde og Sadiku utfordrer én-mot-én på kant. HamKam, som spiller med direkte oppspill og duelldominans, får flest frispark totalt, men bare 29 % kommer i farlig sone. Haugesund derimot pådrar seg flest defensive frispark innenfor 25 meter (2,4 per 90) - en forklaring på hvorfor laget slipper til mange dødballskudd mot seg.
Fair play vs. Poengfangst
Koblingen mellom disiplin og resultater er tydeligere i årets statistikk i Eliteserien enn tidligere:
- Topplagene styrer tempoet: Bodø/Glimt og Molde har lav kortmengde og høy ballbesittelse; når de har ballen 60 % av tiden, reduseres antall dueller som utløser kort.
- Bunnlagene jager: Sandefjord og Haugesund står lavt, takler mer og får flere kort, men kun Haugesund omsetter aggressiviteten i poeng (1,25 p/90 når de vinner taklingsduellen, 0,72 når de taper).
- Korrigert for røde er poengsnittet til lag som får utvisning i første 60 minutter 0,32. Lagene uten røde over samme antall kamper tar 1,54. Disiplin betaler seg.
Var-utslag så langt
VAR har vært involvert i 38 situasjoner: 17 mål, 12 straffer og ni direkte røde. Statistikken viser at Eliteserie-statistikk med VAR-utslag påvirker kampresultatet i 26 av 38 tilfeller (68 %). Fem poeng er gitt og åtte tatt bort fra lag etter annulleringer, mest markant da Viking mistet seieren mot Brann i runde 14. Det mest justerte fenomenet er hands i boks, mens offside på dødballmål er nest mest. Dommerlinjen virker jevn: 5,6 minutter ekstra tilleggstid pr. kamp etter VAR, marginalt opp fra 2023.
Usikkerhet og mønstre
Selv med 200 kamper igjen av sesongen er datasettet lite for harde konklusjoner. Varians rundt røde kort er stor - én ekstra forseelse kan farge et lags tall dramatisk. Likevel fremstår tre klare mønstre i årets Eliteserien-statistikk:
- Dommerne legger lista høyere for taklinger bakfra, noe som favoriserer ballbesittende lag.
- Antall straffer går ned, men VAR gjør at flere «solide» forseelser straffes - det jevner ut hjemmebanefordelen.
- Lag som holder disiplinen samler flere poeng; fem av seks øverste på fair-play-tabellen er også topp åtte på tabellen totalt.
For spillere, trenere og supportere blir altså disiplinen en nøkkel til å tolke kampflyt. Å holde hodet kaldt gir konkret avkastning i både xPoints og faktisk poeng, og det vil fortsette å være en avgjørende variabel i all framtidig Eliteserien - statistikk.
Rekorder og historiske trender: Eliteserien - statistikk gjennom tidene
Så snart vi legger inneværende sesong under lupen, er det naturlig å trekke de lange linjene bakover og se hvordan Eliteserien - statistikk gjennom nesten nitti år forteller historien om skiftende dynastier og stadig nye rekorder. Rosenborgs 26 seriegull er fremdeles det mektigste kapitlet, men gløtter vi på medaljefordelingen ser vi at Molde, Vålerenga, Brann og Viking stadig vaker bak trønderne. De siste ti årene har gullene dessuten blitt fordelt mer demokratisk enn på 90-tallets Rosenborg-hegemoni, noe som understreker hvor konkurransedyktig norsk toppfotball har blitt.
Den høyeste poengsummen etter overgang til 30 kamper er fortsatt RBKs 74 fra 2010. Molde truet rekorden med 71 poeng i 2022, og årets ledende lag ligger an til å passere 70 dersom de holder samme tempo. Samtidig kan dagens tabell by på et bunnlag som risikerer å tangere Start 1978 som tidenes svakeste (12 poeng). Slike ytterpunkter i Eliteserien - statistikk minner oss om hvor små marginer som skiller jubel og nedrykk.
Rekkestatistikken er like fargerik: lengste ubeseirede rekke tilhører Rosenborg med 33 kamper (2009-10), mens Bodø/Glimt tok 26 strake seirer i 2020-21 hvis vi slår sammen to sesonger. På tapsfronten er Skeids 19 kamper fra 1999 fremdeles bunnrekord. Årets overraskelseslag har åtte seirer på rad - tre unna historisk pallen - så rekorden lever farlig hvis de holder flyten.
Ser vi på målglade sesonger, ruver 2020 med 3,40 mål i snitt. I motsatt ende finner vi 1992 med tørre 2,34. Nåværende sesong ligger på 3,05 mål per kamp, drevet av høy intensitet og bedre baner som gir kortere vei til avslutning. Toppscorerstatistikk i Eliteserien forteller tilsvarende: Erik Botheim og Kasper Junker delte 2020-tronen med 28 mål hver, mens Vidar Davidsens 30 fra 1986 fremdeles er gullstandarden i 12-lagsformatet.
Store sifre fester seg raskt i hukommelsen. Strømsgodsets 9-0 mot Skeid i 1968 og Bodø/Glimts 7-1 i medaljekamp mot Aalesund i 2020 er eksempler som fortsatt sirkulerer i sosiale medier. På hjemmebane troner Rosenborgs Lerkendal med 87 % poengfangst i 1998 som den sterkeste enkeltsessongen noensinne. Årets Glimt-lag har i skrivende stund vunnet 10 av 10 på Aspmyra - en ny mulighet til å rispe navnet sitt inn i Eliteserien-statistikkens rekordbøker.
Utviklingen i målsnitt speiler også en stadig mer dynamisk liga. Fra 2,6 mål i snitt gjennom 2000-tallet har vi hoppet til 3,1 det siste femårsvinduet. Samtidig har andelen dødballmål sunket fra 33 % til 27 %, et tegn på at lagene blir bedre til å skape klare sjanser i åpent spill. Gjennomsnittlig alder på målscorere har falt fra 27,4 år i 2010 til 25,9 i dag - et signal om tidligere gjennombrudd for unge talenter. Publikumstallene forteller sin egen historie: høydare med 10 300 tilskuere per kamp i 2007, deretter et tiår med gradvis nedgang før gjenreisningen post-2020. Frem til sommeren i år ligger snittet på 9 100, hjulpet av flere utsolgte Vestlands-derbyer.
Hvordan passer så dagens situasjon inn? Øverste halvdel av tabellen er i stor grad identisk med xG-rangeringen, akkurat som i 2021. Det betyr at lagene leverer i tråd med underliggende tall, stikk i strid med 2018-sesongen da Ranheim og Sarpsborg 08 overpresterte kraftig. I bunnen ser vi et lag som lekker 2,4 mål i snitt - svært likt Sandefjord 2010 og Lyn 2009 - mens medtabellagene holder seg rundt historisk median. Kort sagt følger årets Eliteserie flere gamle mønstre enn den bryter.
Noen milepæler blinker rødt på radarskjermen. Lederlaget kan ta poengrekorden hvis de henter 20 av de siste 24 poengene. Toppscoreren står allerede på 19 nettkjenninger; når 30-målsterskelen bare er slått én gang i moderne tid, er det innen rekkevidde med ni kamper igjen. På publikumssiden trengs et snitt på over 10 100 for å skyve 2007 ned fra tronen; det krever utsolgt på alle gjenstående rundedager. Og skulle en nyopprykket klubb klare topp tre, vil det bryte en trend som varer helt tilbake til Stabæks sølv i 2005. Alt i alt sørger både historiske referansepunkter og fersk Eliteserien - statistikk for at hver runde i år føles som en potensiell sideskriver i norsk fotballhistorie.